Andre tilnærminger
Emosjonsfokusert terapi:
Emosjonsfokusert terapi (EFT) er en form for psykoterapi som legger vekt på betydningen av følelser i menneskelig fungering og endring. Her er noen sentrale aspekter ved emosjonsfokusert terapi:
Følelsenes rolle: I EFT blir følelser ansett som essensielle for menneskelig opplevelse og for den terapeutiske endringsprosessen. Terapeuten hjelper klienten med å identifisere, utforske, og forstå sine følelser.
Følelsesbevissthet og uttrykk: Terapeuten arbeider med å få klienten til å bli mer bevisst sine egne emosjoner og hvordan de uttrykkes. Dette kan føre til en bedre forståelse for egne behov og ønsker.
Endring gjennom følelser: EFT legger vekt på de betydelige endringene som kan oppstå når mennesker arbeider med å håndtere og omdanne ens følelsesmessige opplevelser. Dette skjer ved å gjennomarbeide gamle følelsesmønstre i stedet for å unngå eller undertrykke dem.
Bruk i parterapi: Emosjonsfokusert terapi er kjent for sin bruk i parterapi, ofte kalt emosjonsfokusert parterapi (EFT for par), hvor målet er å styrke den emosjonelle forbindelsen mellom partnerne og forbedre kommunikasjonen.
Integrativ metode: EFT kan inkludere teknikker fra andre terapeutiske retninger, men har sterkt fokus på en empatisk tilnærming hvor terapeuten hjelper klienten til å jobbe gjennom problemene ved å bearbeide følelsene sine.
Emosjonsfokusert terapi har vist seg effektiv for en rekke emosjonelle plager og relasjonsproblemer, og fortsetter å være en populær og anerkjent behandlingsmetode innen psykoterapi.
Via min instruktør-rolle i Kurs for bekymringsmestring har jeg blitt godt kjent med denne tilnærmingen og anvender den etter klienters ønske og egen vurdering.
Mindfulness-basert kogntitiv tearpi:
Mindfulness-basert kognitiv terapi (MBCT) er en terapeutisk tilnærming som kombinerer elementer av kognitiv terapi med prinsipper fra mindfulness og meditasjon. Den ble opprinnelig utviklet for å forhindre tilbakefall hos personer som lider av depresjon, men har i ettertid også blitt anvendt for andre emosjonelle og psykiske utfordringer. Her er noen nøkkelpunkter om MBCT:
Integrasjon av mindfulness: MBCT integrerer mindfulness-teknikker som meditasjon og bevisst oppmerksomhet på øyeblikket. Dette hjelper deg med å observere egne tanker og følelser uten å umiddelbart reagere på dem.
Frigjøring fra negative tankemønstre: Et av hovedmålene med MBCT er å hjelpe mennesker å identifisere og frigjøre seg fra automatiserte negative tankemønstre som ofte er assosiert med depresjon og angst.
Forebygging av tilbakefall: MBCT fokuserer spesielt på å forhindre tilbakefall i depresjon ved å lære klienten ferdigheter til å håndtere stress og utfordringer på en mer bevisst og aksepterende måte.
Kognitiv restrukturering: Selve den kognitive delen av MBCT innebærer å endre måten man tenker om sine egne tanker og følelser, samt å utfordre ineffektive tankesett.
Ferdighetsbasert trening: Terapien omfatter øvelser og teknikker som pasientene kan bruke i hverdagen for å forbedre deres mentale helse og opprettholde følelsesmessig stabilitet.
Mindfulness-basert kognitiv terapi har vist seg effektiv for en rekke forskjellige psykiske utfordringer, inklusiv stress, angst, og vansker med følelsesregulering, og fortsetter å være en populær metode innen moderne psykoterapi.
Jeg har personlig jobbet mye med mindfulness; det å øve opp en ikke-dømmende, vennlig og aksepterende holdning til her-og-nå, for å øke livskvalitet. Særlig god nytte har jeg hatt av å jobbe med kroppsskanning, samt bruk av pusteanker(man lokaliserer et fokus for pusten) for å øke grad av tilstedeværelse i mitt eget liv. I min praksis har klienter hatt god effekt av å kombinere bruk av mindfulness og verktøy for tankelivet, som den kognitiv atferdsterapien har i et rikt monn.
Fysisk aktivitet:
Fysisk aktivitet har omfattende dokumenterte positive effekter på den psykisk helsen:
Reduksjon av stress: regelmessig fysisk aktivitet kan bidra til å redusere nivåer av stresshormoner som kortisol. Det frigir også endorfiner som gir en følelse av velvære og lykke.
Forbedring av humør: trening er forbundet med reduksjon i symptomer på depresjon og angst. Flere studier har vist at fysisk aktivitet kan være like effektivt som noen medisiner for å lindre milde symptomer på depresjon.
Økt selvtillit: regelmessig trening kan forbedre kroppens styrke, noe som kan øke selvtilliten.
Bedre søvnkvalitet: fysisk aktivitet(dog ikke hard trening for tett opp mot leggetid) kan hjelpe til med å regulere søvnmønstre, noe som resulterer i bedre søvnkvalitet og en reduksjon av søvnløshet.
Kognitiv forbedring: regelmessig fysisk aktivitet er også knyttet til forbedret kognitiv funksjon, inkludert bedre konsentrasjon, læringsevner, og hukommelse, noe som kan være spesielt gunstig etter hvert som vi eldes.
Sosial tilhørighet: enkelte aktiviteter kan gi mulighet for sosial samhandling og redusere følelse av isolasjon og ensomhet.
Fysisk aktivitet og dens konsekvens på psykisk helse er et viktig område innenfor folkehelse, og det oppfordres ofte til å inkludere fysisk aktivitet som en del av helhetlig behandling og forebygging av psykiske plager. Ønsker du å integrere fysisk aktivitet i din ukesplan, eventuelt øke grad av aktivitet kan jeg være en støttespiller i denne prosessen.