Bilde av Darius Smiley fra Pixabay
En vakker vårdag i 2011, sitter jeg i sofaen til min nylig forlovede. Vi har fått tilbud om en samtale med han som skulle vie oss – en prat om verdier, behov, samliv og kommunikasjon. Jeg trodde det bare skulle være en hyggelig samtale. Det ble en a-ha-opplevelse. Eller, som min ektefelle nok ville sagt: en a-ha-opplevelse for meg.
Jeg ble konfrontert med hvor dårlig jeg faktisk lyttet. Ikke fordi jeg ikke ville forstå henne, men fordi jeg tolket det hun sa ut fra mine egne erfaringer – og kanskje til og med noen negative tanker om meg selv. Det ble starten på en lang reise for å bli en bedre lytter og partner.
Forskning viser at vi husker bare 20 % av det som blir sagt etter et møte med fastlegen. Tenk på det! Det er ikke så rart at samtalen med presten for 14 år siden er litt uklar i minnet. Heldigvis har jeg en smart kone som minner meg på poenget – spesielt om viktigheten av å lytte.
I etterkant hevder hun at hun svarte ærlig på et spørsmål om hva hun syntes var utfordrende med meg – og at hun ble overrasket over hvordan jeg tolket det hun sa. Ikke basert på henne, men på mine egne følelser av å bli kritisert eller krenket. Det har hun nok helt rett i.
I dialoger er det ikke bare ordene som skaper forståelse, men tolkningen vår – farget av eget levd liv. La meg gi deg et eksempel: en kollega som ikke hilser.
Du passerer Per på jobb. Han hilser ikke. Hva tenker du?
"Er han sur på meg?"
"Har jeg gjort noe galt?"
Eli tenker kanskje:
"Så han meg virkelig ikke?"
"For en uhøflig fyr!"
Sjefen vår kan tenke:
"Er han syk?"
"Har det skjedd noe alvorlig?"
Alle tolker den samme situasjonen ulikt – basert på egen bakgrunn, opplevelser og selvfølelse. For en tanke er bare det – en tanke. Ikke nødvendigvis en sannhet.
Vår selvfølelse – altså hvordan vi ser på oss selv som verdifulle, dugelige og elskverdige – preger hvordan vi tolker andres ord og handlinger. Hvis min selvfølelse er sårbar, kan en kommentar fra partneren min oppleves som et angrep, selv når det ikke er ment slik.
Selvfølelse formes over tid – av oppvekst, relasjoner og erfaringer i voksenlivet. Når vi ikke ser på oss selv som gode nok, tolker vi ofte nøytrale situasjoner gjennom et negativt filter. Da er det lett å få negative tanker som ikke nødvendigvis stemmer med virkeligheten.
En stil jeg selv kjenner meg igjen i (fra tid til annen), er det man kaller passiv-aggressiv atferd. Det handler ofte om manglende evne til å sette grenser eller uttrykke egne behov. I stedet lar man ting hope seg opp – og så... smeller det. Enten innover – eller utover.
Langvarig frustrasjon, tause svar og «alt går bra»-holdning kan være symptomer. Til slutt sier det «POFF» – og det kan skje på en måte som ikke tar hensyn til andre. Da står vi igjen med både misforståelser og kanskje noen «lik i veikanten».
Den gylne middelvei kalles sunn selvhevdelse:
Du formidler dine tanker, følelser og behov tydelig, men vennlig. Du bruker «jeg»-formuleringer, som:
"Jeg føler meg oversett når..."
"Jeg trenger litt mer tid sammen med deg."
Du viser både deg selv og den andre respekt – og det er her kommunikasjonen virkelig blomstrer. Med god selvfølelse, blir det også lettere å møte andres tilbakemeldinger uten å gå rett i forsvar.
Jeg tror – nei, jeg vet – at min kone formidlet noe viktig den vårdagen i 2011. Men jeg hørte det kanskje ikke, fordi mine egne negative tanker og gamle tolkninger sto i veien. Det er lett å havne i den fella, for vi er alle mennesker med styrker, feil og mangler.
Men med bevissthet, trening – og litt humor – kan vi bli bedre. Bedre partnere. Bedre lyttere. Bedre versjoner av oss selv.
Hvordan påvirker din selvfølelse hvordan du tolker andre? Har du noen gang blitt fanget i egne negative tanker i møte med noen du er glad i?
Del gjerne denne siden med noen du tror vil kjenne seg igjen.
Hvorfor to mennesker kan oppfatte samme samtale helt ulikt
Hvordan selvfølelse påvirker tolkning og kommunikasjon
Hva negative tanker gjør med relasjoner
Hvordan du kan kommunisere mer sunt selvhevdende